Tag Archives: konkurransenerver

Har du startet året med nyttårsforsetter og nye “hårete” mål?

Da har du mest sannsynlig satt deg selv opp til nederlag. Beklager å si det, men forskning viser at rundt 90 % av av de som setter mål, selv med alle de ingrediensene et SMART mål skal inneholde, ikke når målene sine.

Jeg skal forklare det veldig enkelt og greit for deg, og forklaringen jeg gir deg er tatt ut fra hjerneforskning, min erfaring som mentaltrener og coach siden 2002 og ikke minst min egen erfaring.

Jeg har også satt mange mål som jeg ikke har vært i nærheten av å nå. De jeg ikke har vært i nærheten av å nå, er de som har lært meg mest om hva som skal til for å nå et mål, og hva et mål egentlig er.

Hva skal til for å nå målet?

  1. Du må eie drømmen og målet ditt selv.
  2. Du trenger å spesifisere det, altså være tydelig i hva du ønsker deg eller håper på.
  3. Du må kunne måle fremgangen.
  4. Drømmen og målet må være noe som er attraktivt for deg.
  5. Det trenger å være realistisk, uten å være for enkelt.
  6. Det skal være tidsbestemt.
  7. Du må se om det passer inn i resten av systemet ditt
  8. Du må snakke om det til deg selv, på en riktig måte.

Alt vel så langt 🙂

Allikevel når du ikke målet, du starter opp, men gir opp på veien.

Hvorfor det?

Fordi alle som ikke har gjort en bevisstgjørende jobb med seg selv, kommer fra et ståsted av frykt i varierende grad innenfor ulike livsområder.

En god jobb med seg selv kan være;

  • å ta tak i og rydde vekk alle de ubevisst blokkeringene som ligger i underbevisstheten din
  • ta ansvar for egen utvikling av mental og emosjonell styrke

Måloppnåelse og motivasjon henger sammen

Motivasjonen henger tett sammen med manglende måloppnåelse når den er negativt drevet, selv om den kan høres positiv ut.

Negativt drevet motivasjon, som kan høres positivt ut, er “jeg vil ikke ha prestasjonsangst”. Du vil bort fra noe.

Dette er ofte grunnen til at det stopper opp for deg på ett eller annet tidspunkt.

Stoppe opp kan bety at du

  1. Gir helt opp etter noen år og faller fra en aktivitet du innerst inne liker
  2. Stagnerer i utviklingen din og mister motivasjonen
  3. Kommer i mål og tenker, var dette alt?
  4. Starter aldri men gir opp på startstreken. Jeg definerer startstreken som; i løpet av den første måneden eller ved første motgang.
  5. Lær mer her http://ryttercoachen.kartra.com/page/tryggoggladrytter

Det er skremmende hvor mye vi lar oss stoppe av frykt.

Frykten for det som kanskje kan komme til å skje, eller har skjedd tidligere.

Frykten for ikke å bli likt, ikke være god nok, flink nok, morsom nok, smart nok, intelligent nok, pen nok. Ha god nok hest, ha for god hest, ikke passe inn, være en feil, være for flink….

Den største frykten er ikke å passe inn, dermed begynner man å gjøre alt mulig for å passe inn, og mister seg selv. Miste seg selv gir dårlige odds for måloppnåelse.

Kanskje du synes det høres underlig ut, for du kjenner ikke så ofte på følelsen frykt. Eller kanskje du nikker og er helt enig.

Ulike typer frykt

Uansett kategori, alle mennesker som tillater seg å føle og som tør å utfordre komfortsonen, vil oppleve frykt på ett eller annet nivå. Vil være sårbar og veldig modig. Dette er en sunn frykt.

Ordet frykt høres voldsomt ut og jeg bruker det fordi det er fryktsonen som ligger utenfor komfortsonen. Og utenfor der igjen finner vi læringssonen og vekstsonen.

Mange beveger seg sjeldent ut av komfortsonen, fordi fryktsonen oppleves så skremmende og uoversiktlig at vi ikke tør å bevege oss ut der. Det gjør vondt, det er ubehagelig og man kan jo risikere å feile.

For et menneske kan det å stille seg sårbar og modig være å ri for instruktør med andre tilstede, være langt utenfor komfortsonen, mens det for andre er godt innenfor innenfor komfortsonen.

Ri konkurranse der du blir bedømt både av dommeren, de på tilskuerbenken og ikke minst deg selv. Hvem vil utsette seg for noe sånt, frivillig? «Aldri i livet», sier noen, mens andre igjen er helt komfortable med det.

De som setter mål utenfor komfortsonen, de som vil vokse og gro, være modige og sårbare, de er i mindre tall. De er 10 %’en

Setter man mål for sesongen og ett av dem er å ri et WM, så er det et mål ja. Et mål du sannsynligvis når hvis du har vært med i gamet i mange år, har god erfaring og slipper å strekke deg ut av komfortsonen. «Ja jeg vil utsette meg for det frivillig, fordi det er noe av det morsomste jeg gjør», sier den erfarne. Og det kan på sikt virke demotiverende hvis man glemmer å redefinere drømmene sine. Strekke seg.

En av grunnene til at jeg har brukt disse to eksemplene er; jeg vil gjerne belyse at det å ri på et kurs for instruktør kan være en mye større strekk ut av komfortsonen enn å ri et WM. Alle dere som “ser ned på” seg selv fordi målene er så “små” sammenlignet med alle de andre man ser i sosiale medier- IKKE gjør det. Den som strekker komfortsonen sin er RÅ, uansett hvordan mål eller drøm det er snakk om.

La meg ta et annet eksempel.

Et mål skal krible i hele deg

Da jeg begynte med fjellklatring i Lofoten i 1994, var målet på dag 5 å klatre Svolværgeita. Klatre fremsiden som er den lengste og vanskeligste ruten, og avslutte med hoppet. Det var noe å strekke seg etter. Motivasjonen var på topp og læringskurven var bratt. Vi var 2 av 21 som fikk gjøre det sammen med instruktør. Det var et skikkelig mål, noe å strekke seg etter, noe å kjempe for og noe å premiere seg selv for etterpå.

Etter min første tur på “Geita” har jeg klatret den mange ganger, og da var det ikke lenger et mål i seg selv, men en tur som ble planlagt. Det gav ikke samme rushet, men andre opplevelser. Derfor ville jeg ikke titulere det som mål, men heller som en hyggelig tur.

Andre og vanskeligere fjell nye mål, vinterklatring i bratte fosse ble nye mål, men Svolværgeita var tur.

Mål trenger en dypere dimensjon enn SMART og “fortell det til noen”. Mål trenger en drivkraft som drar deg forbi alle de hindringene som vil komme. Du skal være redd, det skal krible i kroppen, og du skal være helten som klarte det.

Vil du lære mer om mål? http://ryttercoachen.kartra.com/page/tryggoggladrytter

Vi er forskjellige, og den erkjennelsen kan det være klokt å ta til seg.

Her er noen andre fallgruver som skaper dårlig stemning i motivasjonen

  • Fokus er på det du ikke kan, det du mangler
  • Du har ikke lært deg hvordan du skal bruke hodet riktig så du presterer sjeldent når det gjelder
  • Du sammenligner deg med andre og er derfor ikke god nok
  • Målene er “for slappe” eller steget fra der du er nå og opp til første trinn er for stort
  • Du er skeptisk og overtenker, det er en fin måte å slippe unna på
  • Du utsetter
  • Du har mål satt av andre

La meg gi deg et ganske vanlig eksempel.

De fleste som konkurrerer er modige ryttere, som pusher komfortsonen og som tør å stille seg sårbar. Noen ganger går det fint, andre ganger ikke fullt så bra. Jo mer press, jo sterkere prestasjonsangst. Og akkurat den prestasjonsangsten skulle du så gjerne hatt kontroll over, så du får ut hele ditt potensiale. Stabilt får ut potensialet, komme deg videre til neste nivå.

Men, du glemmer å sette opp det å lære deg hvordan hodet virker, som mål.

Du vet hva du kan, når du er alene. Når du er i komfortsonen, den trygge bobla der hjemme. Så kommer dagen da du skal på stevne. Du kjenner håndflatene begynne å svette, pulsen stiger, hodet blir litt ullent og du begynner å tenke på alt som kan gå galt. Nedsnakker deg selv og krisemaksimerer.

Jo mer du tenker på det, jo mer anspent blir du i kroppen. Du prøver å puste, du prøver å fortrenge følelsen, men den bobler bare opp igjen. Du spenner deg mer, tenker mer og før du aner ordet av det er du på den spiralen som tar deg nedover.  Du fikk ikke ut potensialet ditt denne gangen heller. Mislykket, mislykket, mislykket.

Så, i etterkant kommer alle unnskyldningene. De trøstende unnskyldningene, de du må ha for ikke å gi opp, de du trenger for ikke å føle på skammen.

Det er ikke du som er mislykket, det var vind, regn, ny bane, tilskuere for tett på, det skjedde noe under oppvarmingen osv osv.

Har du hørt om Catch 22? « You’re damned if you do, you’re damned if you don’t»

Først får du konkurransenerver eller prestasjonsangst fordi du har en opplevelse av ikke å ha kontroll over deg selv. Så, etter at det har «gått galt», kommer du opp med unnskyldninger som dreier seg om noe utenfor deg selv, noe du ikke kan kontrollere.

Noe du ikke kan kontrollere! Catch 22! Du setter deg selv opp for nederlag!

Hva tror du skjer med prestasjonsangsten og konkurransenervene når du skylder på noe du ikke kan kontrollere? Helt riktig, de eskalerer og blir verre. Du har kjørt inn i feil gate. Du blir en av de 90% som ikke når målene sine.

Det er ganske vanlig å skylde på omgivelsene når man en opplevelse av å mislyktes. Det ligger en falsk beskyttelse i det. Det er ikke min skyld. Man vil gjerne være uten skyld og ansvar for det som ikke gikk så bra.  Det får en til å føle seg bedre, føle seg større.

Men vet du, dette er «pisse i buksa» mentalitet. Kortsiktig glede og veldig tomt etterpå.

Jo mer du skylder på det utenfor deg selv, jo mindre kontroll og selvtillit får du.

Jo mindre kontroll du har, jo dypere og sterkere befester de skumle konkurransenervene og prestasjonsangsten seg. Du begynner å ned snakke deg selv, mer og mer. Jeg er ikke god nok, det er ikke plass til meg her, jeg er dårlig til å ri, jeg kommer ikke til å klare den løypa, jeg klarer ikke å ri en perfekt piruett, overganger er vanskelig, hesten min er dårlig på timing inn mot hinderet så vi kommer til å rive….

Nedsnakke, overtenke, demotivert, frustrert, lei deg, redd, sint, skamfull, flau…..

Jeg er en feil! Jeg er en skuffelse! Jeg er en elendig rytter!

En vanlig strategi er å fortrenger alt det negative, og kan tide vis prestere ok på ditt nivå, men fortrenge er ikke det samme som å endre til noe bedre. Fortrenge er som å plastre et urenset sår. Ingen er tilfreds med å prestere 87% hvis du vet du kan 91 eller 100 når alt klaffer.

Hva skal til for å snu?

Alle jeg snakker med ønsker å ri (konkurranser) uten nerver og frykt. Det de vil er å ut potensialet sitt, føle seg trygg, være motivert, føle seg glad, ha det gøy, utvikle seg, være mentalt sterk, mentaltrene, sette mål, drømme og tro på deg, ha god selvtillit, ri, være fokusert, ha effektive treningsøkter, få fremgang og mye mer.

Så hva skal til for at jeg skal være i den 10 % som når målene sine, og som har jevnt vekst og fremgang år etter år, på alle områder i livet mitt.

Det er et gap mellom der du er nå og dit du ønsker deg.

Nå skal du få en liten øvelse av meg så du kan begynne å bli bevisst på hva som ligger i det gapet. Jeg liker alltid å se på det som en kløft mellom der jeg er nå og dit jeg vil.

Hva ligger i kløfta (bevisstgjøring) og hva må jeg sette opp som mål (broen over kløfta) og hvor vil jeg ende opp (prosessmål, utkomme mål, drøm). Denne strategien kan brukes innenfor alle områder innenfor ridning, trening av hest og generelle livsområder.

Hvis du ser konkurransenerver i kløfta, så vet du at et av dine mål for å nå ønsket situasjon, er å lære deg å bli kvitt konkurransenerver.

Er det tid, penger, helse eller noe annet som stopper deg?

 Er hindringen/ unnskyldningen tid? Dette handler oftest om at du prioriterer feil, mangler en god struktur, har ikke mål som motiverer deg, har mål men driver med selvsabotasje, har mål som ikke er dine eller noe annet. For mange er blokkeringen manglende eller lav selvfølelse.

Ligger det en hindring som dreier seg om penger, kan du se på hvor lekkasjen ut av kontoen din er. Dine prioriteringer, dine pengeblokkeringer, fortjener du? Økonomisk prioritering henger sammen med drømmer og mål.

Uansett hva som ligger i den kløfta, jeg er 100% sikker på at det dreier seg om bevisst og ubevisst frykt. Det gjør det alltid, og en helt normal strategi er å skylde på det utenfor deg selv, fordi det er den eneste strategien du har. Det er din nødutgang.

Men du, selv om det er litt flaut, ja jeg vet, det er litt flaut, legg merke til hva du skylder på.

Hvis du skylder på hesten, gjør noe med det. Hvis du skylder på deg selv, gjør noe med det.

Gjør det enkelt! Hvis jeg sier at jeg ikke kan, så er det akkurat det som skjer. Hvis jeg i detalj sier hva jeg skal gjøre for å oppnå det jeg vil, så er det nettopp det som skjer. Vel og merke, når du har ryddet av veien de ubevisste eller bevisste blokkeringene.

Gå for læring – gå for utvikling – gå for mestring.  

Vil du lære mer? Bli mer bevisst på hva som er din nå situasjon, din drøm og hva som ligger i den kløfta?

Jeg holder jevnlige webinarer så følg med når det legges ut link, ellers ligger det en leksjon om mål i kurset Trygg og Glad Rytter. Bli med der og lær deg alt om mål og hvordan du skal nå dem, så du setter deg opp til suksess istedenfor nederlag. http://ryttercoachen.kartra.com/page/tryggoggladrytter

Bli med du og da vel?

Det er din tur nå og du er den eneste som kan gjøre noe med det. 

p.s

Vil du lære mer kan du lytte til min podcast Suksess med hodet på rett plass. Du finner den på spotify

Vi ses 🙂 Jeg gleder meg til å ha deg med, Gry

Share

Er du superhelten i eget liv?

Ja er du superhelten i eget liv?

Og hva har det egentlig med prestasjonsangst og konklurransenerver å gjøre?

Mye!

 

I dag skal du få 6 spørsmål som har stor effekt på prestasjonsangst og konkurransenerver.

Og  jeg lover deg, det er super gøy når du begynner å tenke på en annen måte og tar i bruk

SUPERKREFTENE DINE

 

 

 

 

 

Her kommer spørsmålene

1.Hva er en helt for deg og hvem var en helt for deg når du var liten?

 

 

 

 

  1. Hvilke egenskaper/ superkrefter har en helt?

 

 

 

 

 

  1. Hvem er du og hvilke egenskaper bruker du når du er en helt i eget liv?
  2. Hvem er du IKKE når du er en helt i eget liv?

 

 

 

 

5. Hvor nærme er du nå å være en helt i eget liv? 

6. Hva skal til for at du skal bli det, og hva er det første steget?

 

 

 

 

Kos deg med spørsmålene og vær raus med deg selv og ærlig i spørsmål 3

 

P.S

Bli med i triben vår du også , Suksess med hodet på rett plass og la deg inspirere med podcasten ved samme navn

 

PPS

Coaching og mentaltrening er ikke bare for 

konkurranserytteren, men for alle som vil 

oppleve å få fremgang, mestre og 

ha det gøy!

 

Jeg har jevnlig oppstart av mitt 8 ukers kurs Mental Styrke Trening, så følg med på Ryttercoachen så du ikke går glipp av inntak av nye deltagere.

 

 

Les om Anne sine erfaringer her:

Jeg var så heldig at jeg vant julechallengen og to veiledningstimer med Gry

I dag etter veiledning hvor vi hadde fokus på tølt, dro jeg rett i stallen og trente både visualiseringsteknikk og tølt. Og jeg mistet henne ikke i trav EN eneste gang! 

Det høres magisk ut, men egentlig er det en selvfølge at man må kunne lede seg selv og ha kontroll over egne tanker før man kan lede hesten. Og hester er følsomme dyr.

De kan kjenne en bitteliten flue som sitter på rompa, og da er det ikke så rart at den merker det om du sitter og tenker på trav når den skal tølte.

Jeg må innrømme at jeg kanskje tenkte at mental trening, coaching og sånne teknikker var mer for konkurranseryttere, enn for rekreasjonsryttere som sliter med tølt, men absolutt alle har bruk for dette.

 Man kan bruke mye tid og penger på flinke trenere, men det er vanskelig å ta med seg kunnskapen tilbake i daglig ridning om hodet ikke henger med.

Teknikkene Gry lærte meg er veldig konkrete og jeg har masse ideer til hvordan de kan brukes både til hestelivet og resten av livet. Tusen takk! 

 Bildet av en takknemlig hest med en litt mer klartenkt rytter 

 

Anne Aasback, vinner av julechallenge i gruppa

Suksess med hodet på rett plass

Share

Konkurranse nerver? Her er noen grunner

 

Jeg er sikker på at du fra tid til annen, eller ganske ofte, har kjent på nerver i forbindelse med konkurranse eller andre «opptredener». Det er ikke så uvanlig men allikevel så slitsomt, unødvendig og frustrerende. Du blir jo dratt helt ut av fokus.

Nerver som tar overhånd trigger fight, flight eller freeze

Du vet jo at du kan så mye bedre enn det her, som for eksempel på trening, når alt er trygt og ingen ser på. Så hvorfor kommer disse uhåndterlige konkurransenervene? Du har ikke bruk for dem, de tilfører deg ikke noe positivt og aller helst ville du bli kvitt dem.

Jeg hører folk si at litt nervøs må man være, ellers går det dårlig. Det er ikke disse nervene jeg snakker om, jeg snakker om de som ødelegger og demotiverer.

Slike uttalelser kommer fra godt erfarne idrettsutøvere med lang fartstid og års erfaring i å håndtere nerver.

Mange av dem som er i toppen benytter seg ofte av en coach som en del av sitt team, nettopp fordi de vil håndtere og kontrollere den indre tilstanden sin,  slik at den er optimal når det gjelder. Hodet må være på plass hvis kroppen skal yte og prestere slik at man får uttelling for alle treningstimene og ressursene som er lagt ned i forkant.

Så hva er det som egentlig skjer?

Vi har noen veldig gamle overlevelsesinstinkter som hjalp oss den gang vi var byttedyr, noe vi ikke er i dag. Men disse gamle ur instinktene er fremdeles i hjernen vår. Disse utløses av noe vi tror er fare og for mange kan det å vise seg frem på en konkurransebane forbindes med fare. Man blottlegger seg og i utgangspunktet er vi et byttedyr både for dommere, de som ser på, de som sitter på sidelinjen og dømmer (ofte veldig kritisk), foreldre, trenere, eier av hest og flere. Vi er jo ikke byttedyr, men mange kan føle det sånn og det gamle ur instinktet trigger reaksjonsmønstrene fight, flight eller freeze.

Fight; er den som sloss og kjemper for mye. Når du da sitter på en hest og skal være sensitiv og tilstede i din kommunikasjon, vil du mislykkes. Fordi, når du vil for mye blir du ikke særlig sensitiv og du går glipp av kommunikasjonen med hesten.

Flight; er den som rømmer ut i sin egen boble og blir litt satt ut. Du opplever at du svever utenfor hesten og egentlig har du mest lyst til å være et helt annet sted. Du kan oppleve å bli svimmel, kvalm og helt uten kroppskontakt og hukommelse. Du puster overfladisk og er veldig stresset.

Hesten merker selvsagt at rytteren ikke er tilstede og resultatet blir deretter. Gamle og erfarne hester med god selvtillit mestrer selvsagt dette bedre enn uerfarne hester som trenger støtte fra rytteren.

Freeze; er deg som fryser til og blir helt slapp. Du lar deg bare frakte rundt på banen og rir bare ett og annet steg. Du vet jo hvordan reaksjonen til  en hest som fryser til når den blir redd er, den står stille og gjør ingen ting. Akkurat sånn er det for deg også hvis du er av typen freeze. Du blir passiv og glemmer å ri.

Du kan reagere med en eller flere tilstander

Vi kan overstyre disse reaksjonsmønstrene gjennom bevisst å etablere nye reaksjonsmønstre. Hjernen er plastisk og automatiserte mønstre kan endres ved å  «avinstallere» det som ikke virker og vi «installere» nye og riktige reaksjonsmønstre.

Fordi, jo mer du trener på et reaksjonsmønster, jo dypere fester det seg og tilslutt blir det et automatisert reaksjonsmønster. Det vil si at du reagerer slik uten at du tenker over det. Akkurat som du ikke tenker over at du går med mindre du skal endre ganglag.

Så det er håp og valget er ditt.

Ett enkelt tips for å endre mønster er å stille deg selv spørsmålet:

Hvilken tilstand vil jeg ha på stevner?

Hvilken tilstand vil jeg ha ….? Her kan du putte inn det du ønsker.

 

Vil du lære mer så følg med på Ryttercoachen sin FB side der det i løpet av august vil lanseres et gratis kurs innen håndtering av konkurranse nerver og litt annet «snacks»….for du kan lære deg å ri helt uten nerver!

Stay tuned J

Lenke til gratiskurset:https://grynergaard.simplero.com/page/94238

 

 

Share