Monthly Archives: mai 2020

Hva skal til for at du skal få ut de siste 20 prosentene?

Ønsker du deg stabil fremgang og bedre resultater år etter år?

Da er du som de fleste oss. Vi ønsker oss stabil fremgang så vi kan kjenne på mestring og føle oss gode. Virkelig kjenne i hele kroppen at det vi legger ned så mye ressurser i, gir langsiktige og gode resultater.

Det har gått litt trått for meg den siste tiden, men i dag hadde jeg en sånn en «gull dag».

Jeg liker å kalle det gulldager, de dagene da alt flyter og den intellektuelle forståelsen og all treningen, har transformert til kroppslig kunnskap. Kroppslig kunnskap som er din kommunikasjonskanal med hesten din.

Jeg går alltid på jakt etter gulldager, og jeg vil at hver eneste ride økt skal inneholde gyllne øyeblikk.

I dag hadde jeg en sånn dag, og det betyr ekstremt mye for meg. Disse dagene og øyeblikkene forteller meg at jeg gjør noe som er riktig. Riktig for hesten og vår kommunikasjon sammen. Vi bygger lag på lag sammen, lærer, utvikler oss og bygger en grunnmur som skal holde. Et fundament til å bygge videre på. Et fundament som skal vare. Sterkere og bedre år for år. Bedre og bedre tillit til deg selv, dine ferdigheter og din kunnskap. Vi er et team som stoler på hverandre.

Jeg har hatt motstand de siste årene, og kroppslig har jeg vært kraftig satt tilbake. Men min grunnleggende motivasjonen for aldri å gi opp, den har jeg hatt med meg så lenge jeg kan huske, og det er jeg glad for. Aldri gi opp, det er alltid gyllne øyeblikk som tar deg videre og tilbake igjen.

 «Fra en alvorlig nakkeskade til opp på hesteryggen igjen»

Februar 2018 ble jeg påkjørt av en bil og det endte med en alvorlig nakkeskade med to leddbånd som var røket. Det er ikke første gangen jeg er skadet, og det er heller ikke første gangen jeg må se min drøm bli utsatt.

Det er nesten som det er et mønster. Hit, men ikke lenger.

Jeg var så nære så nære. Jeg hadde akkurat ridd inn min egenavlede hest, han som skal bli min konkurransehest. Han har et stort talent, var i startgropa og jeg kunne ikke trene han på en god måte på grunn av nakkeskaden. Jeg visste heller ikke om jeg noen gang ville være i stand til å gjøre det.  

Jeg var fortvilet, lei meg og fremtidsredd. En sånn skade, ville den noen gang bli bra? Ville jeg kunne ri igjen, jobbe igjen. Beholde hestene? Eller ville alt jeg hadde bygget opp forsvinne?

Jeg har jobbet som mentaltrener og siden 2002 og i alle disse årene har hørt historie etter historie, alle forskjellige og samtidig like. Alle handler om gamle ubevisste mønstre som styrer deg. Du vet, som et gammelt dataprogram du har glemt å oppdatere. Eller rettere sagt, som du ikke bevisst på og derfor kan det ikke oppdateres.  Eller som du er klar over, men ikke vet hvordan du skal oppdatere.

Jeg var lenket til sofaen i mange måneder, i det uvisse, før jeg kom i riktig behandling.  I denne perioden fikk jeg tid og anledning til å finne ut av hva jeg skulle lære av denne hendelsen. Det er alltid noe man skal lære, noe vi ikke har tid til å se på når dagliglivet har tatt grep om tiden vår.

Så hva var det jeg skulle se nærmere på denne gangen?

Det var ulike ting, og den røde tråden var et gammelt mønster jeg trengte å kvitte meg med for å vokse enda mer, for å komme enda nærmere drømmen min, og ikke minst for å kunne fortsette å ri. Det er en av grunnene til at jeg har valgt VEKST som årets ord, fordi jeg skal fokusere på å vokse, stabilt vokse.

«Bak enhver frykt ligger en stor drøm»

Denne setningen kom til meg og jeg funderte på hva det var jeg var redd for. Jeg kom til at jeg var redd for å lykkes, lykkes på ordentlig, lykkes med det som virkelig er den store drømmen der fremme.

Jeg har lyktes med veldig mye i livet mitt. La meg si at jeg lykkes i 80% av tilfellene, men ikke de siste 20%. Nå er det de siste 20% sin tur.

Så, takk til han som kjørte på meg så jeg fikk et puff i baken til å ta tak nå, og ikke senere. Tiden er nå, og det er opp til meg å gripe den og oppgradere programmene i hjernen min. Det har jeg gjort, og jeg er med i ulike coaching programmer for å jobbe med de siste 20 %. Jeg investerer i meg selv gjennom å bruke privat rehabiliteringsklinikk, den med best kompetanse i landet. Jeg investerer i instruksjon med hesten min av en instruktør der vi er to likeverdige personer med utvikling som felles mål og jeg investerer i en av verdens beste online business trenere, fordi jeg har bestemt meg. Jeg skal lykkes. Jeg tok tilbake kraften fra den gang jeg var 5 år og svømte 1000 meter.

Jeg skal lykkes – det er min tur nå.

Jeg er mer på plass fysisk nå og mentalt har jeg tatt en avgjørelse. Det gjør det enkelt å velge riktig, være fokusert og bruke ressursene mine på det som vil gi være med å utvikle «tyveprosenten».

Tiden er nå for deg også, er den ikke?

Til å lage den solide grunnmuren som du kan bygge videre på. Skape det fundamentet som gir deg jevn fremgang og som gjør deg i stand til å takle motgang på en ressursfull måte. Vite med hele deg at du kan.

Kjenn etter.

Bruker du hele ditt potensiale, eller kan du kjenne at det ligger mer der som du ikke får ut?

Hvor mange prosent av kapasiteten din bruker du?

Hvordan er det for deg når du rir konkurranser? Er det stabil fremgang eller vil du ha mer stabilitet?

Jakter du på gyllne øyeblikk og gull dager eller ser du alt som ikke fungerer?

Hvordan ville det være for deg å tro og ha tillit til at du har alt som skal til?

Jeg har laget en workshop til deg som har lyst til å ta tak nå, og den passer for deg som:

  • Vil jobbe riktig for å lykkes i det lange løp
  • Vil legge inn innsats for å trene opp din mentale styrke
  • Forstår at suksess tar tid å bygge, det finnes ingen quick fix

Jeg gleder meg til å hjelpe deg og ditt første steg er å melde deg på og bli med på gratis workshop

Påmelding til «Tre steg til din beste konkurransesesong til nå»

https://ryttercoachen.kartra.com/page/dinbestekonkurransesessong

Vi ses, Gry

Share

Vet du hvorfor du ikke når målene dine?

Har du noen gang tenkt på hva du egentlig motiveres av? Den motivasjonen som bestemmer hva du skal tenke, føle og velge? Fra noe ubehagelig, eller mot noe bra?

Det er skremmende hvor mye vi lar oss stoppe av frykt, frykten for det som kanskje kan komme til å skje, eller har skjedd tidligere.

Kanskje du synes det høres underlig ut, for du kjenner ikke så ofte på følelsen frykt. Eller kanskje du nikker og er helt enig. Uansett kategori, alle mennesker som tillater seg å føle og som tør å utfordre komfortsonen, vil oppleve frykt på ett eller annet nivå.

Ordet frykt høres voldsomt ut og jeg bruker det fordi det er fryktsonen som ligger utenfor komfortsonen. Og utenfor der igjen finner vi læringssonen og vekstsonen.

Mange beveger seg sjeldent ut av komfortsonen, fordi fryktsonen oppleves så skremmende og uoversiktlig at vi ikke tør å bevege oss ut der. Det gjør vondt og det er ubehagelig. For et menneske kan det å stille seg sårbar og ri for instruktør med andre tilstede, være langt utenfor komfortsonen, mens det for andre er godt innenfor.  

Ri konkurranse der du blir bedømt både av dommeren, de på tilskuerbenken og ikke minst deg selv. Hvem vil utsette seg for noe sånt, frivillig? «Aldri i livet», sier noen. «Ja jeg vil utsette meg for det frivillig, fordi det er noe av det morsomste jeg gjør», sier andre.

Vi er forskjellige, og den erkjennelsen kan det være klokt å ta til seg. Ikke sammenlign deg med andre, men ha fokus på deg og dine egne drømmer, mål, behov.

La meg gi deg et ganske vanlig eksempel.

De fleste som konkurrerer er modige ryttere, som pusher komfortsonen og som tør å stille seg sårbar. Noen ganger går det fint, andre ganger ikke fult så bra. Jo mer press, jo sterkere prestasjonsangst. Og akkurat den prestasjonsangsten skulle du så gjerne hatt kontroll over, så du får ut hele ditt potensiale. Stabilt får ut potensialet, komme deg videre til neste nivå.

Du vet hva du kan, når du er alene. Når du er i komfortsonen, den trygge bobla der hjemme. Så kommer dagen da du skal på stevne. Du kjenner håndflatene begynne å svette, pulsen stiger, hodet blir litt ullent og du begynner å tenke på alt som kan gå galt. Nedsnakker deg selv og krisemaksimerer.

Jo mer du tenker på det, jo mer anspent blir du i kroppen. Du prøver å puste, du prøver å fortrenge følelsen, men den bobler bare opp igjen. Du spenner deg mer, tenker mer og før du aner ordet av det er du på den spiralen som tar deg nedover.  Du fikk ikke ut potensialet ditt denne gangen heller. Mislykket, mislykket, mislykket.

Så, i etterkant kommer alle unnskyldningene. De trøstende unnskyldningene, de du må ha for ikke å gi opp. Det er ikke du som er mislykket, det var vind, regn, ny bane, tilskuere for tett på, det skjedde noe under oppvarmingen osv osv.

Har du hørt om Catch 22? « You’re damned if you do, you’re damned if you don’t»

Først får du konkurransenerver eller prestasjonsangst fordi du har en opplevelse av ikke å ha kontroll over deg selv. Så, etter at det har «gått galt», kommer du opp med unnskyldninger som dreier seg om noe utenfor deg selv, noe du ikke kan kontrollere.

Noe du ikke kan kontrollere! Catch 22!

Hva tror du skjer med prestasjonsangsten og konkurransenervene når du skylder på noe du ikke kan kontrollere? Helt riktig, de eskalerer og blir verre. Du har kjørt inn i feil gate.

Det er ganske vanlig å skylde på omgivelsene når man en opplevelse av å mislyktes. Det ligger en falsk beskyttelse i det. Det er ikke min skyld. Man vil gjerne være uten skyld og ansvar for det som ikke gikk så bra.  Det får en til å føle seg bedre, føle seg større.

Men vet du, dette er «pisse i buksa» mentalitet. Kortsiktig glede!

Jo mer du skylder på det utenfor deg selv, jo mindre kontroll og selvtillit får du.

Jo mindre kontroll du har, jo dypere og sterkere befester de skumle konkurransenervene og prestasjonsangsten seg. Du begynner å ned snakke deg selv, mer og mer. Jeg er ikke god nok, det er ikke plass til meg her, jeg er dårlig til å ri, jeg kommer ikke til å klare den løypa, jeg klarer ikke å ri en perfekt piruett, overganger er vanskelig, hesten min er dårlig på timing inn mot hinderet så vi kommer til å rive….

Nedsnakke, overtenke, demotivert, frustrert, lei deg, redd, sint, skamfull, flau…..

Jeg er en feil! Jeg er en skuffelse! Jeg er en elendig rytter!

Hva skal til for å snu?

Alle jeg snakker med ønsker å ri konkurranser uten nerver, få ut potensialet sitt, føle seg trygg, være motivert, føle seg glad, ha det gøy, utvikle seg, være mentalt sterk, mentaltrene, sette mål, drømme og tro på deg, ha god selvtillit, ri, være fokusert, ha effektive treningsøkter, få fremgang og mye mer.

Så hva skal til?

Det er et sprik mellom der du er nå og dit du ønsker deg.

Nå skal du få en liten øvelse av meg så du kan begynne å bli bevisst på hva som ligger i det spriket. Jeg liker alltid å se på det som en kløft mellom der jeg er nå og dit jeg vil.

Hva ligger i kløfta (bevisstgjøring) og hva må jeg sette opp som mål (veien over) og hvor vil jeg ende opp (prosessmål, utkomme mål, drøm). Denne strategien kan brukes innenfor alle områder innenfor ridning, trening av hest og generelle livsområder.

  1. Legg et papir på gulvet som skal være din nåsituasjon.
  2. Legg en papirlapp et par meter unna, det skal være din drømme situasjon. Det kan for eksempel være; hvordan du vil at ditt drømmescenario under en treningsøkt, når du rir for instruktør, når du rir konkurranse, når du blir tatt ut på et landslag eller noe annet.
  3. Skriv din ønskede situasjon på lappen.
  4. Stå på her og nå lappen og se på kløfta, hva ser du der? I den kløfta ligger alt som stopper deg. Finn ut av hva som stopper deg slik at du kan gjøre noe med det.

Hvis du ser konkurransenerver i kløfta, så vet du at et av dine mål for å nå ønsket situasjon, er å lære deg å bli kvitt konkurransenerver.

Er det tid, penger, helse eller noe annet som stopper deg?

 Er hindringen/ unnskyldningen tid? Dette handler oftest om at du prioriterer feil, mangler en god struktur, har ikke mål som motiverer deg, har mål men driver med selvsabotasje, har mål som ikke er dine eller noe annet.

Ligger det en hindring som dreier seg om penger, kan du se på hvor lekkasjen ut av kontoen din er. Dine prioriteringer, dine pengeblokkeringer, fortjener du? Økonomisk prioritering henger sammen med drømmer og mål.

Uansett hva som ligger i den kløfta, jeg er 100% sikker på at det dreier seg om bevisst og ubevisst frykt. Det gjør det alltid, og en helt normal strategi er å skylde på det utenfor deg selv, fordi det er den eneste strategien du har. Det er din nødutgang.

Men du, selv om det er litt flaut, ja jeg vet, det er litt flaut, legg merke til hva du skylder på.

Hvis du skylder på hesten, gjør noe med det. Hvis du skylder på deg selv, gjør noe med det.

Gjør det enkelt! Hvis jeg sier at jeg ikke kan, så er det akkurat det som skjer. Hvis jeg i detalj sier hva jeg skal gjøre for å oppnå det jeg vil, så er det nettopp det som skjer. Gjør det enkelt!

Når du har gjort øvelsen, og du vet mer om hvordan du stopper deg sjøl, da kan du gjøre noe med det, først da. Og det er en helt fantastisk følelse!

Lag en steg for steg plan, se hva du kan få til selv med den kunnskapen og de ressursene du har tilgjengelig. Hva trenger du ekstern hjelp til? Skaff deg det.

Gå for læring – gå for utvikling – gå for mestring.  

Vil du lære mer? Bli mer bevisst på hva som er din nå situasjon, din drøm og hva som ligger i den kløfta?

Da er det ikke får sent å bli med den fine gjengen som er i gang med forberedende aktiviteter før workshop 30.5 fra 10-13.

Bli med du og da vel?

Det kan lønne seg hvis du har lyst til å starte på veien mot å få selvtillit til å tro på at jeg kan lykkes og nå mine mål. Føle deg motivert selv om det butter mot og vite med hele deg at du kan. Du kan håndtere hodet ditt og du kan drømme og du kan nå drømmene dine.

 Det er din tur nå og du er den eneste som kan gjøre noe med det. 

Du melder deg på «Tre steg til din beste konkurransesesong her: https://ryttercoachen.kartra.com/page/dinbestekonkurransesessong

p.s

Vil du lære mer kan du lytte til min podcast Suksess med hodet på rett plass. Du finner den på spotify

Vi ses J Jeg gleder meg til å ha deg med, Gry

Share